Idiotene rår på internett

I dag skal vi dyrke amatørene. Film er best på YouTube, liksom. Guttunger med kviser skriver bedre leksikonartikler enn professorer på universitetet. Bloggere med dårlig sosiale antenner har større innsikt i verden en journalistene i våre største aviser. Hver dag oversvømmes vi av amatørmessig synsing om alt fra sminke og silikonpupper til politikk og kultur. Disse glade amatørene invaderer sinnet vårt med amatørjournalistikk, amatørdikt, amatørfilmer, amatørporno og det reneste amatørvisvas. Jeg har fått nok. Gi meg en ekspert. Gi meg en bok. Gi meg noe jeg kan holde fast i.

Det har blitt sagt at om du gir en uendelig mengde apekatter en skrivemaskin så vil en av dem før eller siden skape et mesterverk. Internett motbeviser dette. Her er vi millioner på millioner foran tastaturene våre, vi hamrer i vei, men ikke en jævel klarer å få fram noe som kan føre verden videre. Det sitter ingen Emanuel Kant på gutterommet og fiser mens han skriver. Det er ingen Leonardo å se noen steder, ingen Columbus eller Benjamin Franklin. Det er bare oss, som sitter der og drikker kola og tripp, tripp, trapper i vei til vi blir såre på fingrene og tunge i de tomme skalene våre.

Internett er en uendelig lang oppvisning av hvor mye idioti folk kan klare å skape med ord. Det er beviset på hvor mye lettere det er å si noe toskete og meningsløst enn noe vakkert, riktig og sant. Og de få som kunne sagt dette, de som har noe å si, har gitt opp. De trekker seg tilbake til professorkontorene sine, til kvistværlsene og holder kjeft. Snart hører du dem bare på P-3, men hvem hører lenger på den kanalen. Det er jo så uendelig mye mer idiotisk interessant å se og høre på YouTube.

Nei, skjerp dere alle idioter. Skjerp dere skikkelig!